Tålmodighetstest

Status skade

I dette innlegget vet jeg egentlig ikke hva jeg skal å skrive om. Det er vel ment som en oppdatering. Nå har jeg vært skadet i over 6 måneder. Og det går mye tregere enn antatt etter operasjonen.

Det er en stor tålmodighetstest for en som er lite tålmodig. Så hvordan takler jeg det?

Det går veldig opp og ned, og kan variere mye fra dag til dag.

Enkelte dager er jeg frustrert over hvor sakte det går, hvor lite belastning som skal til før kneet blir verre. Jeg sliter med vond muskulatur i lår og legg som går inn mot leddkapselen (knehasen), redusert bevegelighet og vondt i kneet ved belastning.

Usikkerheten og frustrasjonen ligger i uvissheten om hvor lang tid det tar før kneet fungerer igjen, og når det skal slutte å gjøre vondt. Det har ført til at jeg har vært lei meg, oppgitt og emosjonell. Det er kjipt å føle at man er på “vent”, og at man ikke klarer å fremskynde prosessen. 6 måneder uten kunstløptrening er lenge, og jeg har ikke begynt med opptrening på isen ennå. Ingen har sagt noe om estimert tid før jeg er tilbake.

Jeg har måtte distrahere meg selv for å ha det bedre. Hverdagen de siste månedene har vært veldig annerledes.

Ting som har fått meg til å smile

Studiet

Jeg har fått fulgt undervisning på studiet både forelesninger og kurs. Læringskurven er brattere når jeg møter opp på undervisning enn når jeg sitter med pensum på egenhånd. Det har så klart vært givende. I tillegg har det vært veldig hyggelig å se venner jeg studerer med såpass ofte og har blitt kjent med ganske mange fler siden jeg faktisk har vært en del på fakultetet.

img_1841.jpg

Kvalitetstid med venner og familie

Kvalitetstid med venner har vært enormt viktig i skadeperioden. Nå som jeg har hatt tid har jeg også prioritert dette. Det er lenge siden pappa har vært hjemme. Han har vært på internasjonale operasjoner med militæret de siste årene og nå er jeg mye hjemme også. Vi har faste kvelder der vi ser på serier. Jeg har sett besteforeldrene mine mer i denne perioden enn jeg vanligvis gjør. Og forrige helg var jeg i familiebursdag som er første gang på 4 år.

Er ikke så god på å ta bilder, kun på snapchat, så blir en del derfra.
Alternativ trening 
Jeg hadde gått på veggen om jeg ikke kunne trene alternativt.

img_1890  Spons: Run and Relax

Se ting i perspektiv

Det hjelper alltid å tenkte over situasjonen i et større bilde. Det er en idrettsskade, og ja det er utrolig kjipt. Men jeg har det jo fint. Jeg er frisk, har det jeg trenger, studieplass, familie, gode venner og får trent noe. Motivasjonen er jo der så fort jeg får begynt. Ting kunne vært mye verre, og som sagt så er det bare spørsmål om tid før det er i orden igjen. Men det viktigste for meg er at jeg blir skadefri og kommer meg tilbake på skøyter. Det handler kun om tid.

Reiser som ikke er idrettsrelatert

Rett etter eksamen dro jeg til Spania. I sommer var jeg i London og Paris. Jeg besøkte tvillingsøster i Malmø en uke etter at studiene hadde begynt. Jeg synes det er deilig å få litt miljøskifte og nå har jeg hatt muligheten til det også.

 

Tid og muligheten til å være spontan

De siste 12 årene har jeg alltid visst hva som skjer til enhver tid. Det er tidsbestemte økter som skal følges og et tight skjema. Dersom jeg skal få til noe annet, må det planlegges nøye i god tid. Og når jeg først har litt ledig tid, ønsker jeg heller å slappe av. I skadeperioden må jeg bare få gjort det jeg skal i løpet av dagen, og ellers har jeg hatt mye tid til annet. Jeg har med andre ord kunnet være fleksibel og jeg har hatt overskudd til å gjøre mye annet. Det har vært underlig å ha muligheten til å si ja til ting på kort forvarsel. For eksempel kan jeg si ja til noe samme dag. Eller for litt siden tok jeg en daycation midt i uka og dro til fjellet for å komme bort litt.

 

Både pappa og jeg har vært syke i noen dager. For første gang trenger jeg ikke stresse med det, men bare ta det rolig for å bli frisk. Nå begynner jeg heldigvis å bli bedre.

De hjelper ikke klage over ting jeg ikke får gjort noe med. Så jeg prøver så godt jeg kan fokusere på ting som gir meg noe, og kun ting jeg kan gjøre noe med.

 

 

Advertisements

One Comment

Add yours →

  1. Howard Morgenstern November 8, 2016 — 12:25 am

    If there are two twin sisters that are as amazing and inspirational as you two, I haven’t heard of them. You both transcend your beauty by being beautiful people who show us daily what beauty is. Your hard work done with smiles, your dedication to your art and to your studies and the love of family and for people all over the world. It is an honor to be friends with you both. You are Champions in so many ways.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: