Vellykket operasjon

Hei,

På torsdag opererte jeg i kneet. Jeg dro inn på Ullevål- ortopediske dagsenter ved 9- tiden, og kom hjem ved 18-tiden.

For de som følger bloggen vet at jeg har slitt med en bakers cyste i knehasen siden april. Jeg har prøvd å tappe cysten og sprøyte inn kortison uten hell. En bakers cyste kommer gjerne på grunn av noe annet, og MR bildene ga ikke et klart svar på om cysten kom innenfra kneet eller om den lå utenpå. Legene på OLT bestemte seg for at kikkhullsoperasjon/artroskopi var veien å gå.

Jeg hadde samtale med sykepleier og lege før jeg ble fulgt til operasjonsstua.

Legen advarte meg på forhånd at det ikke var sikkert at de ville finne noe.  Jeg ble jo litt småstressa, selv om jeg egentlig var klar over det. Jeg ble skremt av tanken på å åpne kneet, uten at skaden kunne bli fikset.

Ved 13-tiden var jeg klar for operasjon. Jeg har aldri blitt lagt i narkose før, men anestesilegen var veldig snill og hyggelig så det var ikke skummelt. Hun ene sykepleieren kjente meg igjen, så vi begynte å snakke om kunstløp. De kjente Vibecke Sørensen, tidligere president i Norges Skøyteforbund. Hun jobbet der før. Så da hadde vi mer å snakke om.

Etter den første dosen begynte jeg å bli svimmel og ting begynte å bli “blurry.” Da de ga meg den andre dosen, fikk jeg en maske jeg skulle puste i. Jeg fikk beskjed om å tenke på noe fint. Det var noen inn og utpust, og deretter sovnet jeg.

Det var utrolig rart å våkne. Jeg våknet av at jeg gråt, deretter skjønte jeg at jeg var våken og at jeg gråt. Haha. Og da stoppet jeg å gråte. Veldig rart. Så merket jeg at det var utrolig vondt i beinet. Så ble jeg litt stressa for om de hadde gjort noe eller ikke. Jeg tenkte: “Herregud, tenk om de ikke har fått gjort noe, også gjør det sååå vondt.”  Jeg var derfor veldig spent på resultatet.

Legen fortalte at de hadde funnet en åpning som de hadde fått lukket. Jeg var fortsatt nokså borte etter narkosen. Jeg fikk med meg et skriv på hva som hadde blitt gjort, så jeg tenkte jeg skulle ta det senere. Jeg ble utrolig kvalm, og fikk noe medisiner for det og mer smertestillende.

Jeg kastet opp to ganger. Først da jeg kom ut av sykehuset, og så da jeg kom hjem. Jeg følte meg bedre etter at jeg fikk kastet opp, men kvalmen var av og på hele kvelden.

Nå er jeg svært optimistisk. Jeg er glad for at de fikk lukket det som var årsaken til at væske rant ut av kneet og dannet denne cysten. Nå blir det 1-2 uker på krykker, før jeg kan begynne å trene meg opp igjen. Det tar jeg videre med fysioterapeut.

Jeg føler jeg bare har gått rundt og surret i altfor lang tid.  Jeg har prøvd å trene så godt jeg kan uten å forverre skaden, men for noen uker siden begynte det å gjøre vondt i det andre kneet. Så den aller siste tiden har jeg måtte ta hensyn til det også.

Når jeg har vært lei av mine egne øvelser, har jeg joinet andre idrettsutøvere. Her: Skihopp-teknikk

Men nå er optimistisk! Jeg har troen på at nå går det bare én vei! Og det er fremover 🙂
Ønsker alle sammen en super helg!

Vi blogges,

Camilla

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: