Anine

I går annonserte vår venninne og lagkamerat, Anine Rabe, at hun har besluttet å legge skøytene på hylla. Vi har jo selvfølgelig allerede snakket med henne, men ønsker å takke henne her også for alle de fine årene vi har hatt sammen på skøyter, og dele minner og bilder med dere. Vi ønsker også å gratulere henne med plass på medisinstudiet i Trondheim. Anine har betydd utrolig mye for vår satsning, og hun vært med på å ta kunstløp-Norge dit vi er i dag. Vi er stolt over alt du har fått til på skøytebanen, men også utenfor!

So back to the beginning
Vi ble invitert på vår første landslagssamling i 2004. For de som ikke visste, så gikk vi for Gjøvik kunstløpklubb i starten. Vi ble kjent med Anine først. Vi hadde mye til felles, men spesielt vår lidenskap for kunstløp, og vi alle tre elsket barmark like mye. Hun kom fra Tønsberg, og i tillegg var det en stor gjeng fra Asker som vi alle ble kjent med etterhvert. Landslagssamlingene var annerledes da enn nå. Vi dro på mange turer, og uansett hvor vi dro ble vi tre satt på rom sammen! Vi var blant annet på Beitostølen, Bolærne, Bjugn og reiste rundt i Norge og besøkte andre kunstløpklubber.

1928361_16037035300_3464_n
Beitostølen, kanskje 2005?
1928361_16037045300_4176_n
Her turner vi på vei ned etter topptur
1923581_16038555300_5679_n
På elitecamp i Sverige
1933761_9034925300_9364_n
“Isdans” på TV 2

 OL-satsning
To år etter at vi kom med på laget, kom vi med på Olympiatoppens Sonja Henie-satsningsprosjekt. I starten var vi seks på laget, og vi var tre av dem. Noen sluttet, og noen ny kom, men Anine og vi var med hele veien frem til vi klarte målet om OL i 2014 der Anne Line deltok. Vi alle følte at dette var en seier for hele kunstløp-Norge, men spesielt vi som var på satsningslaget og hadde trent sammen for dette.

Så selv om hun kom fra Tønsberg, og vi hadde flyttet til Asker, trente vi ofte sammen. Vi trente sammen på samlinger, og med prosjektet hadde vi trening med Olympiatoppen tre ganger i uka i oppstartsfasen, som etterhvert ble to ganger i uka.

Noen år senere ble vi skilt. På samme tid som Anne Line flyttet til Malmø, flyttet Anine til Trondheim. Nå var vi alle spredt. Landslagssamlingene var ikke som de en gang var, for nå var fokuset vårt på de internasjonale konkurransene. Konkurransen mellom oss var tett, og vi var jevngode. Noen ganger var det bare få marginer som skilte oss.
579266_10151606269000301_817135546_n

Vi har alle tre vært på turer sammen. Mest i Warszawa og i Nordisk. Camilla har nok vært på flest turer med Anine alene, men Anne Line har også vært på noen. Vi har vært i Sverige, Danmark, Island, Finland, Slovenia, Slovakia, Polen, Nederland, Latvia, Romania og Tyskland sammen. Mulig det er noen flere, men var det jeg kom på nå.

-Camilla- 

Jeg har hatt mange morsomme opplevelser med Anine på tur, og sammen har vi opplevd oppturer og nedturer i konkurranser. Vi har støttet og vært der for hverandre. Medbrakt norsk mat har vi delt på turer i Øst-Europa, som oftest delt en fin eller mindre fin dobbeltseng, feiret når det har gått bra og trøstet hverandre når det har gått dårlig.

En av de mest uforglemmelige turene vi har hatt er turen til Romania i 2013. Vi var også i Romania (Brasov) i 2012. Vi bodde på et 5-stjernes hotell, og ishallen var utrolig flott. Planen var at vi skulle reise tilbake, men konkurransen ble i siste liten flyttet til Galati, så vi fikk se en ny del av landet.

Jeg gikk sesongens første feilfrie kortprogram, og hun hadde ikke helt dagen. I friløp byttet vi roller, da var det hun som presterte, og jeg som ikke hadde dagen. Jeg ledet etter kortprogram, men det var hun som reiste hjem med bronsemedalje. Likevel var det rammene rundt stevnet som jeg husker best. Den tretimers lange bussturen, med totimers pause på en bensinstasjon i ødemarka fordi bussjåføren hadde fylt diesel på bensinmotor. De skitne tribuneplaststolene. Den døde fulgen på oppvarmingsarenaen. Den samme kalde middagsmaten vi fikk servert hver dag, men sist men ikke minst: opplevelsen av en skikkelig øst-europeisk bankett. Vi var slitne etter konkurransen, men vi fikk ikke lov av trenerne til å skippe banketten som tok plass på en båt. Vi visste at den samme lange bussturen ventet rett etter banketten da vi skulle til flyplassen for å reise hjem midt på natta.

Jeg husker Marek snakket om “Work hard. Play hard”, men syntes vi var for dårlig til sistnevnte. Det lyste på oss begge, inkludert Sondre, at der hadde vi ikke lyst til å være. Men uansett forhold, så var det likevel koselig å være på tur med Anine, som det alltid var!

IMG_8557
Her tok vi frem macen for å se på film på gulvet på bensinstasjonen i Romania

Både Anne Line og jeg synes det er utrolig trist at hun ikke skal gå på skøyter med oss lenger, og vi kommer til å savne henne på isen både som konkurrent og som lagvenninne!

IMG_2531
Feiret med ostekake

IMG_1645
IMG_3583IMG_1394IMG_0488IMG_6146IMG_7445IMG_0427IMG_8313IMG_6682

Advertisements

2 Comments

Add yours →

  1. Flott artikkel. Jeg har jo fulgt dere i alle år, og gjenkjenner det hele. 3 herlige jenter, konkurrenter og venninner!!!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: